Turist i Essaouria

• Print
• Email

Hvis du tidligere har vært i Nord-Afrika og funnet det anmasende, vil du bli overrasket over hvor fredelig det er i Essaouira, mellom vindskjeve gamle hus og okerfargede bymurer.

Byens kasbah (festningsverker) er en kombinasjon av berbisk, fransk og portugisisk arkitektur. Essaouira ble konstruert av en fransk arkitekt, noe som har gitt byen en mer oversiktlig struktur enn de fleste andre marokkanske byer.

I Essaouira vanket Jimi Hendrix, Cat Stevens, Frank Zappa og Janis Joplin på 60-tallet, uten at byen av den grunn har et spesielt rocka preg i dag. Nylig ble storfilmene Alexander og Kingdom Of Heaven spilt inn i og rundt Essaouira, og for nordmenn er det jo et artig poeng at Thorbjørn Egner brukte Essaouira som modell for Kardemommeby, etter et besøk her i 1949. Og visst finner du både trange gater, kameler, bymurer, Folk, Røvere og bønnetårnet til Tobias her.

Sandstrendene er lange og fine, men det blåser ofte og kraftig, til vindsurfernes store begeistring. Essaouira kalles ikke The Windy City uten grunn, men vinden bidrar til en frisk og sval temperatur, og ikke engang på høysommeren blir det plagsomt varmt her.

Masseturismen er fortsatt forholdsvis ny i Essaouira, men fasilitetene har stort sett kommet på plass, og du finner nok av restauranter, suvernirbutikker og hoteller. Likevel har du ikke følelsen av at du er på en pregløs Syden-plass, Essaouira er fremdeles utpreget marokkansk.

Du finner ikke de store, imponerende severdighetene i Essaouira. Det er heller byen som helhet som er attraksjonen, med sine hyggelige hvite/blå småhus hvor håndarbeiderne jobber i døråpningene, den gamle havnen, solnedgangen fra bymurene og de trange smågatene som du kan gå opp og ned gang på gang uten å bli lei.

Du finner også et bymuseum i det gamle guvernørpalasset og en vakker katolsk kirke. Dette er ikke stedet du drar for å feste, selv om de fleste restaurantene serverer alkohol.

Klikk her for mer informasjon om Essaouira.

Essaouira har vært bebodd i årtusener, og etablerte seg som en havneby og handelsby allerede for 3000 år siden, da fønikerne oppdaget denne skjermede bukten. Skjellene på øyene rett utenfor bukten, som nå kalles Ile de Mogador, ble brukt til utvinning av den ettertraktede purpurfargen, som bl.a. ble brukt til å farge den romerske keiserens kappe. Her holder også den sjeldne Eleanora-falken til. Under middelalderen ble bukta et skjulested for pirater, og portugiserne etablerte en festning og handelspost her i 1506. Byen fikk da navnet Mogador, et navn som ble benyttet helt frem til Marokkos selvstendighet i 1956.