Bli kjent på Malta

• Print
• Email

Malta er en liten øystat i Middelhavet, beliggende mellom Sicilia, Tunisia og Libya. Folketallet ligger på rundt 425 000, og arealmessig er Malta mindre enn Oslo.

Photo: By Juliana da Costa José - (selbst fotografiert), CC BY-SA 3.0 

Landet består av seks øyer, men bare tre av dem er bebodde: hovedøya Malta, den mindre og roligere Gozo og lille, golde Comino med sine fire (!) innbyggere.

De offisielle språkene på Malta er engelsk og maltesisk. Sistnevnte er et semittisk språk som er en slags blanding av arabisk og italiensk. Mange eldre folk snakker også italiensk, som var det offisielle språket på øyene fram til 1930-årene.

Malta har vært bebodd i over 7000 år, og opp gjennom tidene har øyene ligget under fønikerne, Kartago, Romerriket, arabere, normannere, angevinere og fra 1287 kongeriket Aragon (Nord-Spania). I 1530 ble Malta gitt til ridderne av St. Johns-ordenen (også kalt johannitterne) for evig leie, og disse har satt sitt preg på dagens Malta med sine store festningsverk.

Senere ble Malta erobret av Napoleon på hans felttog mot Egypt, men innbyggerne fikk hjelp av Storbritannia til å gjøre opprør, og endte opp som en del av det britiske imperium. Dette varte helt til Malta fikk sin selvstendighet i 1964.

Bugibba og Bahar ic-Caghaq  

Selve øya Malta er på rundt 246 km². Vi nevner de viktigste stedene, og starter i nord.  Bugibba er en typisk turistby der de fleste charterreisende ender opp, og dette preget byen på godt og vondt. Bugibba ligger ved St. Pauls Bay, oppkalt etter Paulus, som visstnok skal ha strandet her etter et skipbrudd i år 60 e.Kr. Kristendommen har stått sterkt på Malta siden, og dette er et av de mest katolske landene i Europa, med over 360 kirker.

Noen kilometer lenger øst kommer du til Bahar ic-Caghaq, som for enkelthets skyld også kalles White Cliffs. Her finner du badeparken Splash & Fun, og like ved kan du gå på delfinshowet til Mediterraneo Marine Park. Her ligger også et gammelt vakttårn fra 1600-tallet, kalt Qalet Marku Tower.

St. Julians og Sliema på Malta

Neste stopp videre øst er Maltas fremste partysted, St. Julians. I bydelen Paceville ligger barene, nattklubbene og diskotekene tett. Her flommer alkoholen nær sagt døgnet rundt, og lydnivået gjør at du ikke bør vurdere å bo midt i sentrum, med mindre du er tenåring på hurratur.

Overgangen fra St. Julians til Sliema er umerkelig, men Sliema er et litt roligere område, beliggende på halvøya nord for hovedstaden Valletta. Her ligger også mange hoteller og gjestehus, bussterminalen og en fergeterminal som bringer deg rett over vika til Valletta. Dette var en gang en forstad til Valletta, der den maltesiske overklassen bodde, og Sliema er fortsatt hovedsakelig et boligområde.

Floriana og Valletta

Fortsetter du langs samme vei, er neste by Floriana, som i praksis er den delen av Valletta som ligger utenfor byportene på den lange landtungen som hovedstaden ligger på tuppen av. I Floriana finner du de fleste av Maltas administrasjonsbygg og kontorer, forretningsbygg og brede avenyer. Her ligger hovedbussterminalen (Malta har ingen jernbane), og fergene til Sicilia går fra Pinto Wharf i sørøst.

Hovedstaden Valletta er ikke stor, verken i folketall (ca. 6400) eller i utstrekning. Hele byen er rundt 1000 x 600 meter stor, og gatenettet er lett oversiktlig med kvadratiske kvartaler. Innenfor byporten Bieb il-Belt ligger mange av landets mest interessante historiske attraksjoner, som Fort St. Elmo, St. Johns co-katedral og Grand Master’s Palace. Hele byen står for øvrig på UNESCOs verdensarvliste.

Vittoriosa, Senglea og Marsaxlokk

Sør for Valletta, på to lange, parallelle landtunger, ligger de gamle historiske byene Vittoriosa og Senglea, der johannitterne slo seg ned i 1530. Disse byene er enda mindre og enda lettere å orientere seg i enn Valletta, selv om alle gateskilt bare er på maltesisk. Få med deg Fort St. Angelo på Vittoriosas tupp, og sjøfartsmuseet i en bygning fra 1578.

Når du kommer mot Maltas sørøstlige kyst, er det ikke så mange turister igjen. Men malteserne selv bruker byen Marsaskala som utfluktssted, og du finner noen trivelige restauranter og kafeer langs havnen. Johannitternes festningstårn fra 1600-tallet, St. Thomas Tower, bevokter inngangen til bukten.

Neste stopp er den lille fiskerlandsbyen Marsaxlokk, som dessverre skjemmes av en containerhavn og en kraftstasjon. Men stedet er morsomt å besøke på en søndag morgen, når fiskemarkedet setter i gang. Besøk også festningen St. Lucian fra 1610.

Sørkysten på Malta og Mdina

På Maltas sørkyst ligger noen av verdens eldste byggverk: Ħaġar Qim og Mnajdra. Disse tempelkompleksene er rundt 5500 år gamle, altså over tusen år eldre enn pyramidene i Giza.

Videre vestover ligger Maltas høyeste fjell, Ta’ Zuta med sine beskjedne 253 meter. Noen kilometer nord for dette ligger Maltas gamle hovedstad, Mdina. Allerede 1000 år f.Kr. bygde fønikerne et festningsverk her, antakelig fordi det var strategisk plassert midt på øya med utsikt milevis i hver retning. Innenfor bymurene finner du stille brosteinsgater, gamle kirker og barokkarkitektur, og ingen biltrafikk. Utenfor bymurene ligger Rabat, et boligområde med 11 000 innbyggere.

For mer informasjon om Malta, besøk landets offisielle turistside.